Dydens modell

I all idrett verdsettes god sportsånd. En kampkunstutøvers ideal kan illustreres ved den orientalske dame eller herre; KeunJa (君子) – dødens model. I oriententen er det endelige mål eller ideal for enhver KunJa å oppnå harmoni med naturen. KunJa er en idealperson, en erfaringens og læringens mann eller kvinne, og en person med visdommens og kunnskapens dyder, medmenneskelig hjertlighet og mot. Disse dyder kan forstås gjennom Chi (智), Yin (仁), Yong (勇) og Do (逍)

Chi (智) er visdommen vi oppnår fra intelligente avgjørelser og korrekt gjenkjennelse. Det krever klarhet og kontakt med omverdenen. Chi er Som et seil og et anker. Seilet er den kraften som driver deg fremover, mens ankeret er det som holder deg fast og stopper deg fra å bli feid avgårde i en storm av illusjoner og falske forhåpninger.

Yin (仁) er medmenneskelig og hjertelighet. Klarhet uten menneskelighet bringer brutalitet og avstumpethet. Å ha kontakt med omverdenen er er ikke nok. Kampkunstutøveren må først og fremst være et menneske, bli rørt av kjærlighet og lidenskap for andre personer. Det er denne lidenskapen so er i fokus i forholdet mellom foreldre og barn, student og lærer. Denne medmenneskelige godhet bringes videre fra generasjon til generasjon i kampkunstens sjel. Det er “gjennom Yin at individet kan overvinne dets selvopptatte og kvitte seg med sitt vesle ego og forene seg selv med universets tanke som er kjærlighet og kreativitet selv”, skrev De Bary, forfatter av “sources of Chienese tradition”. Gjennom utøvelse av Yins ytterste dyd, kan en person håpe å oppnå den fulle forståelse for ulike situasjoner, framferd, mellommenneskelige relasjoner og politiske problemer. Yin står for kjærlighet og gode gjerninger. Et menneske med et lidenskapelig hjerte bekymrer seg ikke. Den som gir kjærlighet har alltid fred med seg selv.

Yong (勇) står for mot, besluttsomhet og handling. Når man først handler skal man ikke la seg forstyrre av ubesluttsomhet, tvil eller frykt.

Do (逍) er veien, den rette veien som folk alltid bør følge, som inneholder sjelens og handlingens prinsipper, den absolutte godhet. “Do” er ikke et sted, men en vei, en prosess. Å forstå veien gir oss forståelse av at en dyd eller ferdigh ikke er oppnådd en gang for alle. Akkurat som man ikke kan kalle et liv for lykkelig før det er tilende kan man si at man lever et dydig liv, før veien er gått til ende. Om Chi er et seil er Do vinden som fyller det. Uten vind henger seilene slakke og ubrukelige. Når du beveger deg vekk fra veien og tror du har oppnådd dydighet, henger din Chi løst og du strander ved ditt livsvann. Et liv uten retning, uten en vei, er meningsløst.

Ved å følge veien, kan vi oppnå dydighet. Prakriseringen av Do frembringer handling som blir til dydighet. Kampkunstinstruktøren skal være et menneske av lærdom, erfaring og teknikk, lik oriententens KunJa.

Vi kan dele dagens verden inn i tre deler; materialet, moralen og idealet. Kampkunstutøverns mål er å søke absolutt godhet i det åndelige idealet.

Kung Fuzi sa:

“KunJa (君子) utvikler seg hver dag, så han can nå moralen. En liten mann graver nedover hver dag så han kan nå materialet.”

KunJa strever alltid etter karakterutvikling og tankeforbedring, og han hengir seg helt til sitt arbeid. Han er alltid avhengig av naturen og skjebnen, og dermed har han alltid en gjennomtrengende sjel. Han er forening av harmonien mellom meneske å natur.

“Den lille mann” strever etter det komfortable liv og materielle goder, akkurat idet han oppnår det ene godet higer han etter ett nytt og bedre et. Ettersom han vinner mer og mer, bekymrer han seg mer og mer over å tape hva han har oppnådd. Derfor får han aldri ro i tankene.

Mennesker er like ved fødselen. Deres utgangspunkt er nær identisk. Likevel higer KunJa “herrer” og “Den lille mann” etter forskelige og motstridende veier. KunJa søker den kjente verden; den lille mann ser etter profitt. Vi kan slå fast at KunJa og den lille manns vei ligger fjernt fra hverandre.