Poomsae Historie

Pre-historisk tid

Man antar at forløperen til poomsaene var bevegelses sett eller «danser» som besto av teknikker og bevegelser som var ansett til å være spesielt effektive eller som hadde en spesiell verdi for de som utøvde den kampstilen. Grunnen til at de ble satt sammen som danser var fordi dette var en måte som gjorde det enklere å husk teknikkene. Litt på samme måte som at det var vanlig å formidle kunnskap ved hjelp av historier, sanger og rim. På den måten kunne kunnskapen bringes videre til neste generasjon. 

Til tross for denne måten å ovelevere leknikker på er de fleste mønsterene fra tidlig kampkunst historie har gått tapt med årene. Og vi har lite kunskap om hvordan kampkunst ble trent i tiden før Chosun. Vi har referanser til tekster som skal ha vært skrevet i Chosun  perioden (Muye jebo 1599) som i senere tid har blidt utvidet og revidert (Muye shinbo 1759). Disse revisjonene forstatte til boken Muye dobo Tongji (1790), denne boken er i bruk den dag i dag innen kampkunsten Dobon Ban Muye Gyong Dang. Boken inneholder 23 våpen grener som alle er representert ved 1 mønster/poomsae. I tillegg til disse våpengrenene inneholder den også ett ubevæpnede mønser, Kwon bup.

IMG_0049

Muye dobo Tongji er en av de få skriftlige kildene vi har for å dokumentere røttene til Koreanske kampsporter. Dette har ført til at veldig mange uavhengige kampsporter har på beropt seg denne teksten som bevis for deres tidlige opprinnelse og lange historie. Som det kan sees fra illustrasjonen over så utøvers dette mønsteret (Kwon bop) delvis alene og delvis sammen med en partner. På denne måten skiller det seg sterkt fra alle mønstere i Taekwondo.

Det påstås ofte at taekwondo stammer fra gamle kampkunsten som Taekyon og Son bak. Nyere forskning innen taekwondo/kampkunst historie antyder at denne koblingen kan i bestefall beskrives som vag og søkt. Det bes f.eks merke seg at Taekyon lever i beste velgående den dag i dag, og praktiseres i utbredt stil i Korea så vel som internationalet.

 

Taekwondo og Karate

Både mønstre/poomsae og teknikker har mer likheter med Karate. Dette er ikke helt tilfeldig. Under okkupasjonen av Korea var det vanlig at ungdom fra mere velstående familier reiste til Japan for å få seg utdannelse eller gode jobber. Der begynte noen å trene Japanske kampkunster som Judo, Kendo, Jiu Jitsu, men spesielt Karate. En av de mest inflytelses rikeste og viktigste personene i denne sammenhengen var general Choi Hung Hi, vi skal komme tilbake til general Choi litt senere. Vi ser i de tidligere «utkastene» av taekwondo (dette gjelder til en viss grad i dagens form også, men ikke i samme grad.) innslag av kinesiske kampkunster.

De kinesiske elementene kan forklares ved at i denne perioden okkuperte Japan ikke bare Korea, men også deler av Kina. Og på samme måte som at Koreanere dro til Japan for utdanelse gjorde Kineserne det samme, og tok da med seg kampkunstene sine til Japan. Det var heller ikke uvanlig at Koreanere reiste til Kina for å finne jobber der. Dette førte til en enorm kulturell utveksling som har bidrat til å spre kampkunst ikke bare internt i Asia, men også ut i verden.

Noen av de som reiste ut for så senere å bli grunnleggere av egne stilarter når de kom tilbake var:

  • Lee Won Kuk ( Cung do kwan 1944)
  • Ro Byong Jik (Song Moo Kwan 1944)
  • Hwang Kee (Mo Duk Kwan 1945)
  • Yon Byong In (Chang Moo Kwan 1946)
  • Chung Sang Sup (Yon Moo Kwan 1946)
    • Senere lagt ned og gjenåpnet som Ji Do Kwan av Yun Kwae Byong.
  • General Choi Hung Hi (Oh Duk Kwan 1957)

 

Det er verdt å merke seg at på dette tidspunktet var ikke kwanene forente på noen måte og anså seg selv som separate stilarter/kampkunster, og hadde veldig lite kontakt med hverandre.

Lee Won Kuk, Ro Byong Jik, Cung Sang Sup og Yun Kwae Byong studerte alle sammen Shotokan Karate, noe som kan være en medvirkende forklaring for hvorfor tidlig Taekwondo bar så stor likhet med denne stilarten. Hwang Kee og Yong Byong In trente primært Kinesiske kampkunster selv om Yong Byong In også inneholdt en Dan grad i Shotokan Karate. Flere av disse grunnleggerne studerte også andre kampkunster og så til tekster som Muye dobo Tongji for inspirasjon før de startet sine kwaner.

 

General Choi Hung Hi og forenelsen av Kwanene

Etter frigjøringen fra Japan i 1945 opprettet Korea sin egen hær.  På tross av frigjøringen fortsatte men å praktisere Japansk kampkunst i hæren. General Choi Hung Hi på sin side ønsket å bryte denne tradisjonen og innføre en kampkunst med Koreanske verdier i et forsøk på å fornye nasjonal stoltheten i de Koreanske soldatene. Selv hadde han studert Karate i Japan hadde siden 1946 undervist soldatene sine i Karate.

Under ledelse av General Choi holdt forsvartet en demonstrasjon i Karate for president Syng Man Rhee i 1954. Det sies at presidenten var så imponert at han beordret at hele hæren skulle lære denne kampkunsten . Så i 1954 grunnla han (Choi Hung Hi) Sammen med løytnant Nam Tae Hi, Oh Do Kwan (“Gym of my way”), denne kwanen var utelukkende for hæren. Det sies også at samtidig som han underviste hæren i Karate jobbet han med å utforme strukturen for det som senere skulle bli Taekwon-Do.

Det ble gjordt et forsøk på å forene alle Kwanene som opererte i Korea på denne tiden for å skape en sterk og enhetlig kampkunst som var Koreansk. Pådriver bak dette var General Choi, med velsignelse og støtte fra president Syng Man Rhee. Den offisielle sammenslåingen var 11.04.1955 det var da navnet Taekwondo ble satt på papiret. Til tross for at de offisielt var forente (Hvis du leser noen Sør-Koreanske kilder så er denne datoen ikke nevt i det hele tatt og dannelsen av WTF taekwondo settes som forenelses dato  til mellom 1964-1973)  var det kun Oh Do Kwan og Chung Do Kwan som brukte dette navnet i flere år etter sammenslåingen. På denne tiden fantes det heller ingen egene poomsaer. Kwanene benyttet fremdeles sine egne møster som i stor grad kom fra Japen eller Kina når de graderte. Det første urkoranske mønsteret som ble formulert (som er dokumert til dagens dato) var Hwarang som var ferdigstilt i 1955. Dette mønstert ble kunn brukt av Oh Do Kwan og Cung Do Kwan.

 

Felles mønster

Under den felles graderingen som ble avholdt i 1962 så listen for mønster som var brukt slik ut (For mer utfyllende liste se CWS poomsae bok):

 

1.Dan

  • Pyong Ahn 1-5
  • Chul Ki nr. 1
  • Naebojin nr. 1
  • Kima nr. 1
  • Hwarang Hyung (Oh Do Kwan & Chung Do Kwan)

 

2.Dan

  • Balhan Dae
  • Chul Ki nr. 2
  • Naebojin nr. 2
  • Kima nr. 2
  • Choong Moo (Oh Do Kwan & Chung Do Kwan)

 

3.Dan

  • Ship Su
  • Pal Sae
  • Yon Bi
  • Dan Kwan
  • No Pae
  • Ge Baek (Oh Do Kwan & Chung Do Kwan)
  • Ui Ji (Oh Do Kwan & Chung Do Kwan)

 

4. Dan

  • Chul Ki nr. 3
  • Naebojin nr. 3
  • Kima nr. 3
  • Ja Un
  • Am Hak
  • Jin Do
  • Sam Il (Oh Do Kwan & Chung Do Kwan)
  • Jang Kwon

 

5.Dan

  • Kong Sang Kun
  • Kwan Kong Kun
  • Oh Ship Sa Bo
  • Ship Sam
  • Ban Wol
  • Pal Ki/ Baiji Chuan

 

Her vil jeg påpeke at kwanene var på papiret offisielt forent og en del av det som het Korean Taekwondo Asossiation (KTA), men tross i dette er det kun Oh Do Kwan og Chung Do Kwan som benytter møstre som er laget i Korea resten av mønsterne er enten fra Japan eller Kina. Det var heller ikke sån at alle måtte kunne alle mønsterne, men bare de som tilhørte deres stilart/Kwan. Så selv om alle Kwanene graderte på samme sted og tid var det akkuratt som å gradere i egen Kwan før forenelsen.

I 1972 valgte Choi Hung Hi å gå i frivillig Exil da han var uenig i president Park’s nye regime. Da han forlot Korea valgte han å flytte hovedkvarteret til ITF (Den gangen var dette den forente organisasjonen for all Taekwondo i verden, WTF fantes ikke på dette tidspunkt.)  til Canada. Frem til den dag i dag ansees Choi som en landsforæder og det er blidt gjort store anstrengelser for å utviske hans rolle i Taekwondos historie. og det er først nå i nyere tid at man begynner å få et mere helhetlig bilde av hva som egentlig skjedde.  Allerede under Choi Hung Hi’s ledelse i 1965  (Arbeidet var fullført i 1967) ble det satt ned en komitè som skulle jobbe med å lage felles mønster for alle Kwanene som de kunen enes om. Resultatet av det arbeidet var Palgwe mønster som skulle brukes på Cup nivå. Et eksepel på en palgwe poomsae, Møsteret kan ha vært gått anneldes før men, dette gir ett intrykk i hvordan noen av de tiligere mønsterne våre så ut.

pal_jang

I tillegg til de 8 Palgwe mønsterne kommer 9 Dan møstere, 8 Av dem (Keumgang, Taebek, Pyongwon, Sipjin, Jitae, Chonkwon, Hansu og Ilyo) bruker vi den dag idag.

Etterfulgt det som av koreanerne var ansett som landsforederi valgte man som tidligere sagt å prøve å slette Choi Hung Hi fra historien til Taekwondo deriblant også Palgwe mønsterne han hadde vært med å skape. Disse ble da erstattet med Taegeuk poomsaene vi kjenner idag. Koryo som egentlig også var endel av mønsterne som masterne under Choi hadde blidt enig om ble endret, men man valgte å beholde navnet og filosofien bak mønstert.

 

Avsluttende komentarer

Den sterke innflytelsen av shotokan karate på røttene til taekwondo kan også sees i de ny mønsterene som ble laget. I shotokan karate er det lang tradisjon for bruk av kataer som hjelpemiddel for å huske og videreføre teknikker, Og siden nesten alle av de opprinnlige grunnleggerne og de som skulle lage de nye mønsterne opprinnelig hadde trent Katate (Spessielt Shotokan) var det naturlig for dem å bruke elementer derifra i sitt arbeid.

Så vi ser at dagens poomsae er 44 år (1972-2014) og alle som har trent en stund kan vitne for at mønsterne har gjennomgått endel endring opp igjennom den tiden. Selv om tekknikkene i stor og hele er de samme har uførelsen forandret seg veldig, noe den med sikerhet kommer også i tiden fremover kommer til å gjøre.  Historien til Poomsaene våre er tett knyttet til historien til Taekondo selv, og som tidligere nevt så kommer det nå stadig ny innsikt i den noe uoversiktlige historien til Taewondo, så det som er riktig idag trenger ikke å være riktig i morgen.

Nota fra forfatter: 

Fordelen med å publisere ting på nettet er at det er et levende format. Det tilater oss som forfatter innholdet til å gjøre revisjoner og endringer etterhvert som ny kunskap kommer til overflaten. Noe jeg lover å gjøre. Hvis du/dere sitter på kilder dere tror kan være av interesse for denne artikelen eller andre artikler (Eller dere  finner ting dere mener er feil) ta gjerne kontakt så skal jeg se på det. E-post: svenkerud.simen@gmail.com